Lille Lisa

Nå har jeg tatt en god og lang sommerferie, og overraskende mange venner og kjente har mast på meg for at jeg må begynne å blogge igjen.
Tingene er forsåvidt de samme som de var før, jeg jobber (i denne uka), men har opplevd litt mer av både godt og vondt i sommer.
Jeg og Erlend har vært i London en uke, og som de fleste vet, så ble ikke Michael Jackson-konserten en del av turen. Jeg skulle vel egentlig ha slengt med en haug med bilder der vi står og poserer, lykkelige, med big ben i bakgrunnen, men for å være helt ærlig så har vi bare 7 bilder fra London. To av bildene er av pingvinene i London Zoo, og de siste fem er av hotellromvinduet vårt, fordi det var så fint. Jeg er elendig på å ta bilder når det virkelig gjelder.
Vi har også vært i Stockholm, og senere i 1950tallsmaskerad i Skåne. Jeg tror jeg vi har noen få bilder fra bilturen til Stockholm, men er ikke helt sikker, siden jeg var sjåfør når disse bildene muligens ble tatt.

(Gud, det plager meg at jeg føler meg tvunget til å skrive blogg idag, om alt som har skjedd, for jeg har en kjempe hemmelighet jeg vil fortelle til alle, men kan ikke..... :( )

Igår hadde jeg min siste eksamen, internasjonal engelsk, og det var utrolig deilig. Nå trenger jeg ikke begynne å tenke på å lese til eksamen før til september, og har nå offesielt sommerferie fra alt som heter fagbøker. På jobb derimot kan jeg ikke si det samme. Jeg har blitt fullstendig arbeidsnarkoman, og jobber konstant. I mai har jeg jobbet 195 timer, det vil egentlig si en gjennomsnitt på 6 timer hver dag. Jeg gleder meg veldig til å få lønn for Juni, og jeg skal prøve å spare mest mulig til Londonturen til meg og Erlend. Jeg har litt lyst til å kunne bruke penger uten å bekymre meg for når jeg kommer hjem.

Etter friuka mi begynte så er selvfølgelig ikke været like bra som når jeg jobbet, men jeg har likevel tenkt å tilbringe mye av dagen ute idag. Jeg skal en tur til Farmandstredet å kjøpe tskjorte fra Fashion Against Aids, og kanskje se om jeg finner noe annet fint også.

Nå skal jeg kose meg litt med ansiktsmaske, og litt diverse, siden jeg ikke har noe annet å finne på så tidlig om morgenen.

Så langt så har jeg hatt en veldig fin dag, og natt. Jeg har ikke sovet siden igår kveld/dag, og er dermed litt trøtt nå.
I natt var den siste natta mi, og en veldig koselig en. I jobben min så møter jeg mange som er ofte innom Shell, og Sander er en av de. Han og jeg har alltid prata litt, sagt hei, spurt hvordan det går osv. I natt så ble han litt lenger enn vanligvis. Når jeg sier litt lenger, så mener jeg fra klokken tre på natten til jeg sluttet åtte om morgenen. Om han dro hjem etter det? Neida, han ble med meg, Mimmi og Rasmus på grilling i Horten. Det har vært særdeles hyggelig, og spontant.

Jeg skal på jobb igjen klokka fire, så nå skal jeg sove litt. Imorgen er min siste eksamen, og jeg gruegleder meg! Ønsk meg lykke til!

Blogging på jobb fungerer da altså ikke! Jeg kastet bort så mye tid på dataen, uten å egentlig mene det (Jeg skal bare bytte sang. Jeg skal bare sjekke mailen. Oj, noen prater til meg, da må jeg prate tilbake), så jeg fikk fryktelig dårlig tid om morgenen.
I natt er min siste natt, og det skal bli deilig. Jeg er dødsliten, men det kan jo ha noe med at jeg måtte jobbe 12timers-skift idag. Fra elleve på kvelden til elleve på dagen. Egentlig skulle jeg på fest (som forresten var Paradise Hotel-theme. Herregud...), men fant ut at jeg ikke orka, og sov heller til ni. Nå skal jeg hvert øyeblikk hoppe i dusjen, og dra på jobb.

De innleggene jeg har lovet kommer snart, men ikke før arbeidsuka mi er over .

Nå sitter jeg på jobb og kjeder meg. Kanskje dette er måten for å holde liv i bloggen den uka jeg jobber?

Jeg har masse å fortelle, mange poster å legge ut, jeg har bare ikke hatt energien til det enda. Jeg skal drite ut media-Norge, whine over kunder, og.. egentlig ingenting annet. Men for å drite ut media-Norge så trenger jeg min andre mobil, og da må jeg kunne pinkoden, noe jeg ikke husker lenger :( FADER! Og jeg vet ikke om jeg gidder å bruke tid på å whine over kunder enda, for tenk hvis jeg får dårlig tid? Jeg tenkte egentlig å se en film i natt, men da kan jeg ikke sitte på dataen og nørde.

Da vi ga fra oss Ronja til hennes tidligere eiere, var det blant annet fordi hun var en stor mannehater. I ettertid har jeg sjekket litt rundt på nettet, og med andre minigriseiere, og jeg tror problemet er at hun ikke ble satt på plass fra dag 1. Når minigriser møter andre (både dyr og mennesker), så er de nødt til å ha en rangstige. De er ikke nødt til å være øverst på rangstigen, men det er veldig viktig for dem at de vet hvor på rangstigen de står, i forhold til den andre. Det tror jeg var problemet med Ronja. Da Ronja møtte samboeren til eieren sin, så viste han ikke autoritet, noe som gjorde henne usikker på hvor han var på rangstigen. Hun begynte å utfordre han. På samme måte som med Erlend. Hun forsto at jeg var sjef, men hun var usikker på hvor Erlend var. Og når en minigris føler at noen ikke er tøff nok til å være høyt på rangstigen, så er de nødt til å ta den plassen selv, for å passe på flokken.
Og jeg tror jeg er en minigris. Jeg merker dette veldig godt selv. Jeg har ikke noe problem med mennesker som tar mye plass. Jeg vet jeg også tar mye plass, jeg har mye å si, og liker at folk hører på hva jeg sier, og ler når jeg forteller noe morsomt. Og, merkelig nok, er det også sånne personer jeg liker å være med. Jeg, og vennene mine, tar fryktelig stor plass, og det er egentlig ikke nok plass til oss alle sammen på en gang, men på en eller annen måte så får vi det til.
Men jeg takler ikke personer som jeg ikke vet hvor jeg har, på rangstigen. Det skjer noe med meg når jeg må forholde meg til mennesker uten en sterk personlighet, folk som det egentlig lyser svakhet fra. Jeg kjenner at jeg blir sint, og vil ikke ha noe med de å gjøre. Noe som egentlig er veldig dumt, for den personen har jo aldri gjort meg noe, og er som oftest veldig hyggelig å snill. Det er faktisk ikke så merkelig at folk ser på meg som bitchy noen ganger. Men det er virkelig ikke meningen, det føles mer ut som instinkt.

Etter å ha hatt en veldig fin dag med Mimmi, da vi har sittet på brygga, spist god hamburger, drukket baileys, og strawberry daiquiri, for å så dra til J-J, spist kake, og drukket te/kaffe, så skulle jeg gjerne ha vært fornøyd. Det er jeg ikke. Michael "stygging" Jackson har utsatt drittkonserten sin fra 8 juli til 13. Den 13 dagen vi drar hjem, så vi får ikke med oss konserten. Enten må vi utsette reisingen med en dag, eller så får jeg forhåpentligvis pengene tilbake for billettene. STYR!

Nå skal jeg fortsette ryddingen med leiligheten vår, sånn at den er fin når Erlend kommer hjem :)

Det var en fryktelig rar følelse å stå opp med vekkeklokke idag. Jeg kan vel egentlig ikke huske sist gang jeg sto opp, ALENE, med en vekkerklokke. Men jeg kom meg opp, og kom meg til Sandefjord. På veien stakk jeg innom Shell, tok meg litt frokost, og slang Svein, han andre nattevakta, i bilen, sånn at jeg kunne kjøre han hjem.
Da jeg først kom meg på skolen, så viste det seg at de ikke visste hvem jeg var, de hadde ikke navnet mitt, eller personnummeret mitt, og de ante iallefall ikke at jeg skulle ha matte. Sinnsykt kult. Nå har jeg betalt en haug med penger for å ta eksamen, og brukt så utrolig mange timer på å lese på eksamen, også har det blitt en kommunikasjonsfeil et sted. Vel, på en eller annen måte så fikk jeg tatt eksamen, og tok helt av. Gikk halv tolv, og eneste grunnen til at jeg brukte så lang tid var fordi vi ikke fikk bruke kalkulator før elleve, og jeg ville dobbeltsjekke alt.

På vei hjem så ble jeg skikkelig gira, og fant ut at jeg skulle handle mat, og rydde masse idag, før jobb. Men det forsvant så fort som det kom, og nå slapper jeg av hjemme med Ugly Betty (sesong to), og Julian. Jeg begynner på jobb om to timers tid, og da jobber jeg til elleve ikveld. Tror ikke det blir så mye rydding og stuff da heller, men tar heller med meg et brød eller noe fra jobb, sånn at jeg har mat til imorgen, til masse-ryddingen. Det er også småprating om å dra på Engler og Demoner allerede imorgen, så jeg gleder meg veldig :).

Endelig friuke!

Nå har jeg akkurat stått opp, og jeg kjenner at jeg er utrolig sulten. Jeg burde vel egentlig raide kjøkkenet for mat, men jeg gidder ikke, for det koster energi, og energien blir bare bortkastet fordi jeg VET jeg ikke har mat. Jeg må ikke være så sløv med å ikke kjøpe mat når jeg jobber. "Det er ikke så viktig! Jeg skal jo på jobb om noen timer uansett, jeg kan ta meg en baguett da". Vel, nå er jeg fucked..

Hadde en veldig fin natt i natt. Så fort jeg ble alene i butikken, så kom det tre svensker, som var jævlig glad i å prate. Dette var samtalen vår:
Svensker: Tjena! Gratulerer med seieren!
Jeg: Heihei! Jo, takk. Den var vel fortjent (Vi snakker jo selvsagt om Melodi Grand Prix).
S: Tar dere svenske penger?
Jeg: Nei.
S: Euro?
Jeg: Nei.
S: Hvorfor ikke? Vi er jo i Europa.
J: Men vi er jo ikke i EU.
S: Hvorfor ikke?
Jeg: Øh. (Faen, hva svarer man på sånt?) ... Vi er for tøffe.
S: Ja, det er sant. Hva gjør man for å bli norsk?
Jeg: Unnskyld?
S: Hvis jeg vil bli norsk, hva gjør jeg da`?
Jeg: Blir norsk statsborger?
S: Jaha.. Blir jeg det hvis jeg gifter meg med en nordmann?
Jeg: Hm. Jeg tror det.
S: Skal vi gifte oss, ... Lisa (Etter å ha sett på det helvetes navnskiltet. JEG HATER DET NAVNSKILTET!)?
Jeg: Beklager, jeg er opptatt.
En Annen Svenske: Vil du gifte deg med meg da?
Jeg: Nei takk. Jeg er fortsatt opptatt. UPPTAGEN!

De fikk meg til å steke pizza til dem, og de spurte meg om alt mulig. Du har vel sikkert møtte en sånn person, en som spør om alt, og er litt for nysjerrig for sitt eget beste. Vel, vi snakka vel sammen i en halvtimes tid, og vi kom innom mange samtaletemaer. Av en eller annen grunn så spurte de om det fantes mye kurdere her nede, og jeg måtte jo ærlig inrømme det, at av utlendinger så fantes det mest kurdere og østblokk-folk. Så spurte de om kurderne laga bråk, og da fortalte jeg at det er dumt å gre alle under samme kam, men jeg har inntrykk av at folk flest mener det i så fall, og det må jo være en grunn til det. Da fikk jeg beskjed om å sende de til Göteborg, for der fikk kurdere "pryl". Gud, for en rar natt.

Jeg har aldri fulgt med på Melodi Grand Prix, og aller minst i år, fordi jeg har dratt på jobb rundt den tiden. Jeg er faktisk veldig glad for at Alexander Rybak vant. Jeg har lest litt rundt omkring på blogger etter lørdagen, der veldig mange skryter av opptreden hans, og at han ga alt. Jeg fant ut at jeg måtte se det, og gikk på youtube. Men desverre så gikk jeg på feil klipp, og gikk på opptreden hans ETTER at han hadde vunnet. "Hvis det er noen som helst i Norge som lever klokken elleve på natta imorgen, så må dere gjerne møte meg på Gardermoen!", sier Alexander, dum som han er.
I natt rundt firetiden så kom avisene. Både Dagbladet og VG hadde Alexander Rybak på Gardermoen som hovedbilde på forsiden. "Hva har jeg gjort nå?" er Dagbladets overskrift. Det synes jeg var veldig søtt. Han er så jordnær at han ikke en gang tenker over hvor forelska Norge er i ham. Det er litt krangling på hvor mange som dukket opp, men det var vel mellom 3000-5000 mennesker for å ta han imot. Jeg kan tenke meg personale på Gardermoen var glad for det...


Idag så skal jeg pugge masse på matte, for imorgen har jeg eksamen. Er egentlig ikke bekymret, for jeg har alltid hatt lett for å forstå matte, og jeg er for lengst ferdig med å lese. Etter jeg har fått i meg noe mat, så skal jeg lese i matteboka mi, og i løpet av kvelden så skal jeg sitte å drikke litt, for meg selv. Ja, det er megateit, men ved å få i seg litt alkohol (Det trenger ikke være mye, sist fungerte det etter to halvlitere med cider) så blir jeg dautrøtt, på grunn av all nattevaktjobbinga. Så forhåpentligvis så får jeg snudd døgnet i natt. Hvis ikke så blir det vel et lengre, sinna innlegg over hvor dumt alt er i natt.

-Lisa

La meg forklare deg om hvordan leiligheten vår ser ut til vanlig:

Veldig lite rot. På stuebordet skal det helst ikke være mer enn to espressokopper med kaffebønner og telys i. Muligens, hvis de er heldig, så får de en duk å stå på. På spisebordet står et lite fruktfat, to lysestaker og serviettholder. Også disse tingene er heldig hvis de har en duk. Vinduskarmene er ikke overfylte med dritt, som de er ofte hos mange andre folk. Her er vinduskarmene fylt med maks to ting, og dette er selvfølgelig pynteting. Kjøkkenbenken er så og si tom. En brødboks er vel egentlig alt som står der. Alt av bord/ overflater man kan putte fullt med ting på, er nøye planlagt med pynt. Akkurat nok til at det ser fint ut, men ikke nok til at det ser ut som at vi prøver å putte all pynten vår på et sted. Filosofien vår med leiligheten er vel at vi skal prøve å gjemme bort mest mulig rot i skuffer, esker osv, sånn at det ikke har mulighet til å ligge framme. Vi har ikke så mye personlig framme, leiligheten vår er mer anonym sånn sett. Det vi har av personlige ting som vises (tydelig, selvsagt. Vi har masse småting som bare vi vet om) er bildene på veggen.
Badet er lite, men likvel så ligger det ikke masse ting framme. Eneste rotete stedet på badet er der jeg har sminken min.

La meg nå forklare deg hvordan leiligheten vår ser ut når jeg får være keiser i en uke:

På stuebordet står det nå sukker, gamle aviser, to cder, et glass, en skål, et visittkort og noe hårgreier. På salongbordet står det i skrivende stund en flaske med saft, en sweet chilli-flaske, to glass, en kopp, en tallerken, noen bananer som synger på siste vers, en duk over en stol, og masse forskjellige brev. På kjøkkenet står det to skitne panner, en kasserolle halvfull med mat.
BHen min ligger på stuegulvet, sammen med arbeidsgenseren min. En kjole jeg eier ligger halveis inn på badet,halveis i gangen. Skoene mine har jeg sparket av meg, noen ligger i gangen, noen i stua. Morgenkåpa til Erlend har jeg slengt fra meg, også på gulvet, rett foran baderomsdøra.
Tvbenken er full av filmcover, noe undertøy (som er rent,selvsagt), og noen lyspærer.

Det er fullstendig bomba her, og det er fullstendig deilig. Jeg drømte i natt at både mamma, pappa og Erlend kom hjem, og alt så jævlig ut her. Noe jeg ikke har tenkt til å skje. Men jeg tenker hele tiden "jeg orker ikke bruke tid på det når jeg har jobbuke. Jeg skal ta det etter jeg går av vakt mandags morgen". Jeg har litt av en jobb foran meg, men jeg synes det er verdt det, du aner ikke hvor herlig jeg føler det er å leve sånn akkurat nå. Det kan vel ha noe med at jeg vanligvis ikke kan (eller vil, forsåvidt) ha det sånn.

Jeg beklager at jeg ikke skrive nok blogginnlegg i arbeidsuka mi, sånn at du faktisk er nødt til å kjefte meg opp på telefon. Det skal ikke skje igjen. :)

Nå er det tre timer til jeg skal på jobb, og jeg synes det er litt trist å tenke på at jeg skal jobbe helt til jeg skal legge meg igjen, siden jeg bare har vært våken i to timer. 17 mai er i morgen, men for meg så er den i natt. 100% tillegg, og sikkert lite folk på natta (med mindre alle skal på fylla da. Faens drittruss). Jeg gleder meg allerede til jeg er ferdig mandags morgen, for jeg vil prøve å gripe neste uke mest mulig. Da har jeg en eksamen, og er alene hjemme fram til fredag. June nevnte noe om Engler og Demoner, og det gleder jeg meg veldig til!

Utenom det så er det veldig koselig å ha Julian, katten min, her. Etter jeg og Erlend flytta ned, og alle grisene har forsvunnet, så har Julian tilbringt masse tid sammen med oss, ligget i godstolen vår og til å med latt Erlend kose på han. Det er utrolig godt å komme hjem klokken halv ni om morgenen, og Julian kommer løpende mot meg. Det er enda bedre å gå å legge seg, og at Julian kommer og ligger ved siden av meg. Helt til jeg står opp på ettermiddagen. Jeg tror han er litt redd for at jeg også skal dra, siden både foreldrene mine er i New York, og Erlend dro igår.



Og kjære russ: Vær så snill, hold dere langt unna Fokserød i natt. Jeg orker ikke flere jævla russebusser som "ruller" inn på Fokserød, holder fest utenfor stasjonen, og lager bråk inne. Jeg er EN jævla person, som har nok med å hjelpe de i kassa, og servere mat til de, hvis jeg ikke i tillegg skal vaske vekk tagging fra vegger, tørke opp spyet ditt, eller true med å ringe Securitas hvis dere ikke peller dere ut av stasjonen, fordi dere begynner å bråke, og sloss. Jeg forstår at dere er glad for å være ferdig med 13 års skolegang, men trenger dere virkelig å være så plagsomme i samme slengen? Jeg kommer ikke til å vise nåde til noen som kommer på feil fot med meg i natt, for å si det sånn.


Ha en fin natt til 17 mai, folkens, og kos dere masse imorgen med barnetog, russetog, kaker, is, pølser og alt annet dere bruker å gjøre, så skal jeg sove.

Nå er jeg endelig hjemme igjen etter noe som føles som en kjempe lang tur.

Det var utrolig godt å se Synne igjen, og det føltes ut som at vi ikke hadde vært fra hverandre i det hele tatt. Vi snakket hele tiden, og ting som har skjedd, og folk generelt. Vi dro på Aboteket, det enese cafeen som er sånn nogenlunde okei i Verdal, og spiste yndlingsretten min der, kyllingsandwich.
Etter det dro vi litt på shopping, og kjøpte ting til det nye akvariet til Synne. Det har seg nemlig sånn at broren til Synne har akkurat konfirmert seg, og som pynt på bordet så satte de runde boller med gullfisker i. Synne, som den dyre-fanatikeren som hun er, taklet ikke å skylle de i do etter konfirmasjonen, så hun fikk låne et kjempe akvarium av moren til kjæresten hennes, og fylte det med fargerike stein, skjell og en statue av to skjelett som kliner.

Onsdagen gikk til å henge med moren til Synne, dra til Steinkjer, ta eksamen, ta toget til Værnes og prøve å sove på Værnes. Det fungerte ikke så bra. Jeg var fullstendig utslitt når jeg sluttet på jobb til morgenen idag, da jeg hadde døgnet da jeg kom hjem.

Utenom det så skal jeg i løpet av mai være Mystery Shopper. Jeg har vært det en gang før også, og synes det er veldig greie penger for hva de ber om. For de som ikke vet hva Mystery Shopper er, så er det en hemmelig kunde som skal gi en spesiell butikk karakter for service, varer, kunnskap osv. Forrige gang fikk jeg 200 kr, denne gangen får jeg 150 kr. Det tar meg 7 minutter, så jeg synes det er veldig greit.
Jeg skal også være med på en diskusjonsgruppe med Norstat, som jeg får 700 kr i gavekort. Det synes jeg er veldig kos ^^. Da skal jeg være med i et chatterom 4 ganger i 1 time av gangen.

Imorgen reiser Erlend en tur til Trøndelag, og skal være borte en uke. Da får jeg huset for meg selv, og det skal bli deilig å sove hele tiden, iallefall fram til mandag. Så får vi se hva jeg gjør etter det.

Mobilen min har en liten stund vært syk, så ingen har hørt hva jeg har sagt når de har ringt meg. Jeg har jo hørt utmerket hva de har sagt, men siden mikrofonen min er ødelagt, så har jeg i lengre tid vurdert å sendt den til operasjon. Vel, igår fant jeg en gammel telefon som var mamma sin, så nå går det endelig ann å ringe meg igjen!
Telefonen til mamma er utrolig treig. Jeg skulle til å skifte ringetone, men siden det tok fem minutter å gå inn på innstillinger, så droppet jeg det. Ringetonen nå høres ut som en gammel vekkeklokke som sier DRRRRRR. Og det var ikke gøy at telefonen min ringte klokken halv syv til morgenen idag ( DRRRRR), og at det var Svein på andre enden. (GOOD MORNING SUNSHINE! Keen på å komme på jobb klokka syv og jobbe?). Så mye for friuke.
Vel, det gjør meg ingenting, for jeg fikk snakket med en taxisjåfør som jeg alltid gir gratis boller til, og han kan hente meg på flyplassen onsdagskveld og kjøre meg på jobb :) Deilig at jeg ikke trenger å tenke på hvor bilen skulle vært lenger.

Jeg prøver å få Erlend X-men frelst, og det ser ut som at det fungerer. Når han kommer hjem skal vi se på X-men 2, for lørdag så vi X-men Origins : Wolverine, og igår så vi X-men ( 1 ). Jeg elsker når Erlend blir nørdete :)

Imorgen reiser jeg til Trøndelag, og får nok ikke tilgang til internett før torsdags morgen. Da vet vi det. :)

X-men Origins: Wolverine er så jævlig kul film :D

Igår var koselig, og på en eller annen måte klarte jeg å snu døgnet uten å mene det.

Og idag er en skikkelig koselig dag, i så fall så langt. Jeg og Erlend har vært på to loppemarked, og kjøpt masse fint. Vi har vært på Bare Barista og spist mat, og slappet av. Etter det gikk vi tur i Nordbyen i Tønsberg, også kalt gamlebyen. Jeg kommer ikke over hvor fint det er der, og du skulle ikke tro at det ligger i sentrum. Så fort du kommer dit, så hører du havet, istedet for trafikken.
Vi har også vært på forskjellige treningssentre for å undersøke litt, og vi tror vi har funnet et vi liker godt. Gud, så effektive vi er!

Hva som skjer resten av helgen vet jeg ikke enda, men det er utrolig godt å slappe av, og ha fri. Friuka mi begynte jo egentlig på mandag, men har jobba hverdag, utenom idag. Jeg har fri fram til onsdagskveld, for på tirsdag reiser jeg til Trøndelag for å ta den første eksamen min der. Takk og lov så er det også den eneste eksamen min i Trøndelag. Skal bli godt å legge det bak meg, og aldri besøke Verdal igjen. Men jeg gleder meg jo også litt til jeg skal dit, for å være hos Synne og forhåpentlig kose meg veldig.
Endelig ferdig med å lese til eksamen, folkens! Litt deilig at alt ordner seg.

Akkurat kommet av nattevakt, selv om dette er min friuke. Svein følte veldig for å dra på karaoke igår, så da ble det jeg som skulle ta over.

Innflytningsfest idag! Gleder meg masse.

Og det var dagens update.

Jeg tracket min egen IP, og den sier at jeg oppholder meg i Lyse. Det er greit, IP-tracking er ikke alltid fullstendig korrekt.
Men det som er morsomt er at når jeg søkte opp IP til ei som har kommentert ofte i det siste (selvfølgelig er dette negativt), som kaller seg "Tønsberg kvinne", og IP kom opp på Verdal, så er jeg ikke overrasket. Jeg har selvfølgelig blokket denne IP, sånn at hun ikke har mulighet til å kommentere mer.
Da er den saken ut av verden.

Jeg har akkurat kommet hjem fra jobb, etter å ha jobbet i to timer. Stakkars Annie på jobben måtte på sykehuset, på grunn av bestemoren sin. Annie har vært trist hele uka, så jeg håper det går bedre med henne snart. Erlend har slengt en pizza i ovnen, og vi skal snart se på frustrerte fruer. Kvelden kommer til å bli kjempe fin!
 Også vurderer jeg å ta meg lørdag neste uke, sånn at jeg endelig får slengt igang den innflytningsfesten. Jeg skal bare sjekke hvem som kan ta vakta mi først, og hvem som jobber den helgen. :)

Jeg er fullstendig utbrent.
Etter at Una døde så har jeg vært veldig mye anspent, og deprimert. Dette har gitt meg fysiske plager, som bl.a. at kjevebetennelsen har kommet for fullt. Det siste døgnet har jeg ikke klart å spise ordentlig, og det gjør vondt å prate.
Jeg har nå også jobbet en uke, og med mine fysiske plager, samt at jeg aldri føler meg uthvilt så har jeg muligens virket helt død på mange. Det har jeg jo merket også, når folk slutter å be med meg på ting, og fortelle meg ting de vet jeg ville satt pris på å høre. Men det er greit.

Det er derfor jeg heller ikke har gitt lyd fra meg på bloggen, for jeg har ikke hatt energi nok til å i det hele tatt logge meg på. Forhåpentligvis gir det seg snart, hvis ikke aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

I år så viser Thesbiteateret Hamlet i Thaulowhullet. Det gleder jeg meg veldig til! Jeg har sett de to siste produksjonene av William Shakespeare, Stormen og Othello, og gleder meg derfor veldig til å se Hamlet. Alle som bor i Tønsberg burde virkelig få med seg Thesbiteateret sine William Shakespeare skuespill, for meg så blir ikke sommeren helt den samme uten.

Minigrisen heter Ronja. Og hun er herlig. Jeg elsker henne høyt.
Hun er roligere enn Una, men hun har allerede blitt veldig glad i meg, og jeg kan løfte henne uten at hun hyler (Noe som er en stor greie). Det triste med Ronja er at hun (så langt) kjefter veldig mye på Erlend. Han kan ikke være nær henne, hun blir fort sint på han, og unngår han. Jeg håper hun gir seg med det snart, for hvis ikke så kan vi ikke ha henne, og da må hun avlives. Det synes jeg er veldig trist, fordi jeg har blitt veldig glad i henne allerede. Jeg har jo på en måte fått et forsprang, fordi Erlend har jobbet hele dager, og siden dette er min friuke så kan jeg være mye mer med henne. Og jeg har tilbringt mye tid med å lese til eksamen, og kose meg med henne. Mens Erlend har vært på loppemarkeder, og andre ting, og derfor vært opptatt. Men imorgen tidlig så skal jeg på jobb, og da får Erlend litt mer alenetid med Ronja. Jeg håper hun varmer seg opp for Erlends del.

Ellers er ting rolig her. Vi skulle jo egentlig ha innflytningsfest, men vi orker fortsatt ikke møte folk. Det faller meg ikke naturlig inn enda å ringe de jeg er glad i, og spørre om vi skal finne på noe, men det kommer seg vel etterhvert. Akkurat nå prøver vi bare å sakte men sikkert flytte inn, og få Ronja til å føle seg hjemmekjær.

Dagene er enklere nå. Jeg har fått arbeidslysten tilbake, blant annet. Selv om jeg fikk fri torsdag natt, for "å passe på nyoperert gris", så måtte jeg likevel tilbake på jobb på fredagsnatt. Det gikk så grusomt til helvete. Ikke nok med at jeg ikke klarte å konsentrere meg, og ikke fikk gjort alle oppgavene mine, men fra fem og utover så knakk jeg sammen, og når May Lill kom klokken syv så satt jeg og nigråt og skalv. Og det hadde jeg gjort en god time. Jeg ville gi bort vaktene mine, for å gi meg selv litt tid, og bli mer stabil, men ombestemte meg og dro på jobb lørdags natt også. Etter den første natta, så har alt gått bedre. De to siste nettene har jeg ikke somlet bort på å gråte og savne Una.

Jeg tenker veldig mye på henne, og at hun er død. Så prøvde jeg å overbevise meg selv om at jeg måtte slutte å tenke så mye på henne. "Hva var det jeg brukte å tenke på før Una døde?", stilte jeg meg selv. Og det vet jeg faktisk ikke. Jeg aner ikke hva som gikk gjennom hodet mitt for en ukes tid siden. (Og jeg forstår ikke hvordan jeg kan komme over dette.)

Men selv om jeg kanskje virker litt depressiv nå, så er jeg i mye bedre humør enn det jeg var for noen dager siden. Nå er arbeidsuka mi over, og jeg får forhåpentligvis være mer med Erlend.
Innflytningsfesten, for de som er invitert på det, blir utsatt til senere anledning. Vi er ikke i humør til å ha så mange på besøk, egentlig ikke i humør til å møte noen som helst. Og på grunn av Unas død så ble vi litt "etter skjema" når det gjelder både oppussing og innflytting.

Vi har snakket med dyrlegen. To ganger faktisk. Jeg må igjen få understreke hvilken fantastisk dyrlege, og person, dyrlegen vår er.
Han obduserte Una, men fant ingenting unormalt. På en måte er det positivt, for da vet vi at hun ikke led. Men jeg hater tanken på at hun døde av utmattelse, eller sjokk. Det føles ut som hun bare ga opp.. Og akkurat nå er jeg i en sånn fase at jeg er veldig egoistisk. Jeg gråter mye fordi hun forlot meg. Og at hun døde av utmattelse, føles på en eller annen syk måte som at hun ga opp. Ga opp livet. Livet som jeg var en veldig stor del av.
Dette er nok på grunn av sorgen at jeg føler det sånn, jeg skal jo igjennom mange faser. Det er bare så grusomt vanskelig den første tiden i leiligheten uten Una.

Som jeg skrev så ringte dyrlegen to ganger. Andre gangen så ringte han for å fortelle at han hadde snakka med kona si, fordi dette var en trist ting som var veldig uvanlig. Og kona til dyrlegen visste om ei dame som hadde noen minigrisbabyer hun ville selge. Og vi kunne få kjøpe en 6 måneder gammel grisebaby for 500 kroner, noe som er vanvittig billig, med tanke på at vi kjøpte Una for 2500. Selvfølgelig sa vi nei takk. Vi savner ikke en gris, vi savner Una. Og jeg vet at hvis vi hadde fått oss en gris nå, så ville jeg på et eller annet nivå mislikt den minigrisen fordi den ikke var Una.

Nå er jeg nødt til å hoppe i dusjen, fordi jeg skal jobbe i natt, noe jeg gruer meg veldig til.

I natt drømte jeg om at jeg at Una var firmaet mitt, og at jeg hadde gått konkurs, så jeg gikk i mange forskjellige butikker og tok Una ned fra hyllene. Det var en merkelig drøm, men det var vel underbevisstheten min som tok avskjed med henne, eller noe sånt.

Dyrlegen ringte idag. Og jeg må bare si hvor utrolig heldig vi er som valgte Tønsberg dyreklinikk. Vi føler oss veldig godt tatt vare på. For det første så slo han av prisen på operasjonen vår. En bukoperasjon koster fort 7-8000, men vi fikk bukoperasjonen OG sterilisering for 8 000 kr. Jeg vet ikke hvorfor, men han syntes vel synd på meg og Erlend, og at vi var såpass unge hjalp vel litt det også. Nå i ettertid synes vi det er dumt at vi ikke har forsikring på Una, for det var jo 8000 kroner som ble kastet rett ut av vinduet. Men vår herlige dyrlege ringte oss til morgenen idag, og snakket med Erlend. Det kom som et like stort sjokk på legene, som oss, på at Una ikke klarte seg. Alle trodde hun kom til å overleve. Dyrlegen spurte om de kunne obdusere henne, for å finne ut hva hun døde av. Og det er jeg litt glad for, for jeg sa at jeg ville obdusere henne i natt, når jeg ikke fikk sove.  Og attpåtil så får vi 3000 kroner tilbake. Bare fordi vi var veldig uheldig. Så, som sagt, vi har vært utrolig heldig med dyrlegen vår. Han er en sympatisk mann, som passer på oss i ettertid av en ulykke.


Vi har enda ikke hørt noe fra dyrlegen, men vi skvetter hver gang telefonen ringer. Det gjør forsåvidt ingen forskjell om vi får vite hva hun døde av, men en liten del av meg trenger å vite at hun døde av komplikasjoner fra operasjonen. Det å skylde på andre er en flott forsvarsteknikk. Jeg tror jeg vil føle meg litt lettere til sinns, hvis kroppen hennes ikke bare ga opp, men "ikke hadde noe valg".


Til slutt vil jeg veldig gjerne si takk til alle menneskene som har støttet meg og Erlend. Vi setter veldig pris på dette. Og vi kommer nok til å møte dere snart igjen. Vi må bare svelge den største sorgen først.

Det føles som et stort tomrom inni meg nå. Det er faen så jævlig at jeg må holde meg våken om natta, når alle andre sover, og det er mørkt ute, på grunn av jobb. Selv om jeg fikk fri idag, så må jeg likevel holde rytmen min ved like.

Jeg har mistet en datter. Mange av dere synes sikkert det er kjempe teit av meg å si, for jeg snakker jo bare om en minigris. Men sannheten er at Una kom på et tidspunkt i livet mitt der jeg verket etter å få et barn. Ja, så er jeg bare 19 år, og jeg og Erlend hadde ikke vært sammen så lenge, men det er like vanskelig for meg å forklare det, som det er for dere å forstå. Jeg tror jeg følte meg veldig ensom, jeg savnet vennene mine, og følte at jeg trengte å gi kjærligheten min til fler enn bare Erlend. Tror jeg. Dette er selvfølgelig bare en spekulasjon, alt jeg vet er at jeg våknet opp en dag, og trengte å bli gravid, trengte å få et barn. Og plutselig så fikk vi tilbud om en minigris. Jeg og Erlend var begge så utrolig lykkelige. Vi koste oss masse med å planlegge hvor buret skulle stå, vi laget et matplan til henne, og handlet inn masse greier til Una skulle komme til hjemmet sitt.
Og etter vi fikk Una så ga baby-trengselen seg. Jeg hadde fått meg en baby som trengte meg like mye som en menneskebaby trengte meg. Jeg måtte lære henne å spise, jeg måtte lære henne å gå (Hun var som bambi på isen på parkett!), og lære henne å gå på do. Hun trengte trøst, og oppmerksomhet, og hun nektet å legge seg om natten med mindre vi lå sammen med henne. Hun var akkurat som et barn, hun var et barn. Bare en annen art enn meg.

Alle som kjenner meg, vet at jeg så på Una som datteren min. Selvfølgelig ikke bokstavlig talt, og det har vel aldri blitt sagt høyt, men de vet hvordan jeg følte det for henne. Ikke kom her og si til meg at det føles anderledes å miste et barn, for det tror jeg ikke på. Greit, jeg bærte henne ikke i ni måneder, og jeg fødte henne ikke, men hva så? Du er ikke mindre mor fordi du adopterer fra Kina, er du? Hva er forskjellen? Jeg var så heldig at jeg fikk ha Una i livet mitt i fem måneder. Behovene til et dyr, og en baby på 5 måneder er ikke store forskjellen. Så vær så snill, ikke fortell meg at det ikke kan sammenlignes. Jeg er den eneste som kan kjenne min smerte, og den er for stor for å kunne takle akkurat nå.

Jeg føler meg veldig sint. Jeg er utrolig sint fordi vi ikke fortjener dette. Jeg har både hørt om, og møtt minigriseiere som gir grisen sin sjokoladepudding, chillinøtter, bløtkake og masse annen usunn mat. Unas diett var epler, tunfisk og brokkoli. Godis var omega 3, og rosiner. Det er urettferdig at folk som ikke behandler grisen sin bra får ha de i mange år, mens vi, som gjorde masse research før vi fikk henne, vi som har forhørt oss med "eksperter" hele veien, vi som hadde en kjempe sunn, og ordentlig gris, vi får bare ha henne i 5 måneder?
Og jeg er sint. Jeg er sint på folk som er utrolig ufine. Vi var nødt til å høre på ribbe-vitser, og nakkekotelett-vitser helt siden vi fikk Una, og selv om jeg ikke alltids synes de var like morsomme, så godtok jeg de i det minste. Du spøker ikke om sånt når hun dør.

De siste to timene har vært forferdelig.

Jeg satt i sofaen og så film, med Una liggende ved siden av meg. Jeg trodde hun lå og sov, fordi hun var så utslitt. Men det viser seg at hun hadde sovna stille inn. Den lille kroppen hennes takle ikke en stor operasjon etter å ha gått to dager uten mat, og bare kasta opp.
Det er trist å tenke på at det ikke er noe jeg kunne gjort for å få et annet sluttresultat. Hadde ikke Una tatt den operasjonen så ville hun dødd en smertefull død.

Alt jeg og Erlend kan gjøre nå er å minnes hvor herlig hun var. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne. Og jeg vet at vi var fantastiske foreldre for Una. Hun var bortskjemt, og utrolig lykkelig.




Vi tenker på deg, Una. Du vil alltid være babyen vår.

I natt har vært en fæl natt. mesteparten av tiden har gått til å tenke på Una, og snakke med Erlend om Una. Hun kastet opp, og prøvde flere ganger å gå på do, men klarte det ikke. Vi så ikke noe annet valg enn å ta henne med til dyrlegen idag, og få henne operert. Hun har gått rundt og vært utrolig dårlig nå i to døgn, og det er ikke rart i. For det første så har hun funnet seg en strikk (type buksestrikk, eller noe lignende. ikke til hår iallefall.) som hun hadde spist i seg. Og det er forsåvidt greit, men problemet er at når hun har spist hår, støv osv. så setter det seg fast rundt strikken, og lagde en slags propp i magen til Una, så ingenting kom enten inn eller ut. Hun hadde også to megaormer som de fjernet samtidig.
Og når vi først snakker om fjerning av ting i buken på Una, så ble steriliseringen som vi skulle til neste uke tatt i samme slengen.
Og nå er alt forferdelig. Det faktum at hun har tisset/bæsjet/spydd på alt vi har av tepper, håndkler, sengetøy osv er greit nok. Men nå bare ligger hun der, ynker seg, og har veldig vondt.
Når vi først fikk Una så prøvde vi å lære henne å sove alene i buret sitt om natta. Vi lukket henne inn i buret, slo av lyset, skrudde på beroligende musikk, og lukket soveromsdøren. Jeg satt utafor døra og gråt, fordi jeg hørte henne hyle og at hun var lei seg. Det var helt grusomt. Jeg mente da at det var det verste jeg hadde opplevd noen gang. Men jeg vet nå bedre. At babyen din er kjempe syk, og trenger operasjon, og at hun ligger der med masse smerter etterpå er grusomt. Jeg vil så gjerne bare ta all smerten vekk fra henne.

ble jeg ferdig med matteboka! ENDELIG! Nå er det bare engelskboka igjen.

Gud, privatisteksamen er gøy, dere.

Og for dere miljøbevisste der ute, så skal dere slappe helt av!



Jeg har kjøpt et Co2 sertfikat til 25 kr, sånn at nå trenger jeg ikke ligge våken (om dagen) fordi jeg forurenser..!

Idag har ikke jeg og Una det så bra... Una har nå vært dårlig i over et døgn, kaster opp hele tiden, har ikke spist siden mandags kveld. Hun veier nå 5 kg, hun veide 8 før hun ble syk. Det er et helt enormt vekttap. Og jeg er selvsagt kjempe bekymret for henne, og er veldig trist for at jeg ikke passer på henne om natta, og ikke har energi til å passe på henne om dagen. Jeg er utrolig glad jeg har Erlend hjemme, og at han ikke har fått seg jobb enda.
De var hos dyrlegen idag, men de fant ingen grunn til at hun kaster opp så mye. De har en teori at hun har forstoppelse et sted, men de kunne ikke finne noe på røntgen. (Uff, nå ligger hun ved siden av meg, er iskald, og fullstendig uten energi. Fullstendig uvant at Una er sånn..).
Hvis hun ikke blir bedre til imorgen, så er de nødt til å operere henne.


Utenom det så ble jeg veldig rastløs idag, og sur fordi jeg ikke hadde hørt noe ang. privatisteksamen, så jeg ringte Levanger Videregående skole.

Thumbs up: To av mine tre eksamner er i friukene mine, så da blir det nesten ingen fridager! :)
Thumbs down: Min første eksamen er onsdag, midt i arbeidsuka mi, og ikke nok med det. De hadde ikke plass i Vestfold, så jeg må ta den i Nord-Trøndelag. Wohoo.
Planen min er da å ta fri fra tirdag til onsdag. Jeg jobber fra mandag klokken 2300 til tirdag 0800, flyet mitt går klokken 11:05 tirsdags formiddag. Hvor jeg skal sove har jeg enda ikke helt funnet ut, men jeg har noen ideer. Vel, komme til Trøndelag dagen før, ja. Også mest sannsynlig bruke tiden der på å sove, og smålese litt. Onsdag (sikkert rundt åtte-tiden) så er jeg i Steinkjer (Det ligger ca 45 minutter unna Levanger, der jeg bodde). Jeg står på, og tar muntlig eksamen, også drar jeg tilbake der jeg bor, sover (forhåpentligvis), og tar flyet tilbake til Sandefjord sånn at jeg lander 2255, 5 minutter før jeg begynner på jobb. Jeg har allerede pratet med sjefen min, og hun har sagt at det ikke burde være noe problem at kveldsvakta jobber en halvtime ekstra. Jeg kommer til å være dødsliten, men det kommer til å bli godt å bli ferdig med hele greia, tror jeg.

Og imorgen klokken to så skal jeg på cupping, altså kaffesmaking! Jeg gleder meg. :)

Min første nattevakt er over, og nå er det bare seks igjen. Det er litt deilig, for den første natta er alltid verst.
i natt ble jeg sjekket opp av en fotograf, som hadde vært å tatt bilder av showet til Jeff Dunham. Han ble hengende på Shell i nesten to timer, og snakket med meg om alt mulig, blant annet om hva JEG liker å gjøre på fritiden, hva mine framtidsplaner er, osv. Koselig fyr, forsåvidt, men jeg fikk presset fram at jeg både hadde samboer, og dyr sammen med han. Men høydepunket med henne oppsjekkinga var når han spurte om jeg eide eller leide, og når jeg sa at jeg var 19 år, så ble han sjokkert, fordi han trodde jeg var 25. Oh yeah!!

Det skjer veldig lite i livet mitt ellers når jeg har nattevakt, men idag når jeg sto opp så hadde Una kasta opp fem ganger allerede :( Una, som er et matvrak, vil ikke spise epler :(...